De neste par dagene ble tilbrakt kjøring fra Brasil til Venezuela. Etter en relativt smertefri grenseovergang og en rask stopp på ekvator markøren vi nærmet utkanten av Manaus når en and lansert seg selv på frontruten. Dette fikk det til å knuse i laminert glass, men heldigvis holdt det og førersiden var klar nok til å fortsette.
Mens sjåførene forsøkte å jage ned en tysk frontruten i Sør-Amerika og prøver å få den levert til en kommende byen hadde vi to dager til å gjøre litt sårt tiltrengt shopping i Manaus. Etter en rask titt rundt operahuset jeg sporet opp en Quicksilver butikk og hjelpsom assistent trukket ut hver XL element i butikken, tillater meg å gå med en ren antrekk og noen fancy nye flip-flops.
Den kvelden var ute første besøk til et churrascaria, an all-you-can-eat brasiliansk grill, der du hjelpe deg selv til en rekke salater og side retter samtidig en hær av kelnere Scurry rundt med spydene forskjellige stykker av biff, kylling, svinekjøtt og geit, sammen med hjerter og andre organer (http://www.churrascariabufalo.com.br/).
Dagen ble tilbrakt vaggende rundt meget langsomt, lider av et alvorlig tilfelle av kjøttet svetter. Vi har etter hvert gjort det til havna området og etter å se på markedet og varierte næringsmidler innen trakk vi til vannkanten for å se en kamp mellom to gjenger som fikk ekkel når en annen gruppe dukket opp med kniver og kjettinger sykkelen så vi hoppet på en taxi og scarpered.
De neste tre dagene ble tilbrakt i en jungel lodge på Rio Negro. Vi passerte over elva og så klare møtestedet Rio Dulce og Rio Negro, som er utgangspunktet i Amazonas i Manaus. Rio Negro absorberer solens varme så er varmt vann, men det er surt, så har ingen insekter. Rio Dulce er mer nøytralt, slik at gassen flere insekter, og derfor mer dyreliv opp i næringskjeden.
Etter en annen stasjon og en 4 timers båttur vi gjort det til ganske dårlig konstruert lodge uten å se et eneste dyr. Vi gikk en 90 minutters tur til en lokal landsby, som viste seg å være en hytte med en enslig mann iført en tradisjonell innfødt Casio ur.
På dette punktet fikk jeg snodig trett så mens de andre gikk ut for en natt i jungelen jeg bodde på hytta og lyttet til iPod i 15 timer rett. Jeg hadde sår hals og sår, så antar jeg var bare å kjøre ned, muligens turen opp Roraima endelig ta igjen med meg.
På retur fra fjellstua hadde vi en halv dag tilbake i Manaus så gikk til hoved Amazonas mall å hente forsyninger for 5 dagers båttur. The Mall hadde en omfattende food court, så vi ga i for første gang siden nådde Sør-Amerika og hadde en McDonalds. Jeg er glad da det viste seg å være det beste vi spiste til neste uke.
